Veterinærkiropraktisk behandling la år til livet og liv til årene for min vakre schæferhund Fanto. Det samme har jeg sett for flere av mine firbeinte pasienter.

Valp/unghund

Unge hunder kan også få biomekaniske problemer og har da stort utbytte av undersøkelse og behandling. Unge dyr responderer svært godt på behandling. Det er gjerne mange utgifter det første året man har hund, så derfor har jeg nå opprettet et eget tilbud for valper og unghunder. Se Priser og betingelser.

HUNDENS

BEVEGELSESAPPARAT

 

Jeg jobber med hundens bevegelsesapparat som hovedområde. Problemstillinger som smerter, halthet, stivhet, andre endringer i bevegelse og nedsatt ytelse eller prestasjon er det jeg vanligvis presenteres for.

 

Ved å gjennomgå histrorikk, vurdere bruk, belastning og bygning, observere hunden i ro og bevegelse, klinisk undersøkelse av muskulatur, sener og ligamenter, samt ledd og leddbevegelse, og bildediagnostiske undersøkelser når det er nødvending, kommer vi sammen frem til en problemliste, diagnoser og en plan for utredning og behandling.

 

Oftest er det ønskelig at du som eier følger opp hjemme med tilrettelagt trening og terapeutiske øvelser. I en del tilfeller trenger hunder smertelindrende medikamenter for å dempe smerte, både for å kunne fungere i hverdagen, gjøre øvelser og ikke minst for å unngå langvarige smertetilstander med sensitisering av nervesystemet for smerte. Vi har idag langt bedre muligheter for smertelindring for våre dyr enn for en del år siden. Ved jevnlig oppfølging og behandling ser jeg stadig flere eldre kronikere som har fått økt funksjon og livskvalitet, i noen tilfeller har de kunnet redusere på smertetsillende medikamenter eller klare seg uten, samt at de har fått år og økt livskvalitet lagt til livet

 

Dyrekiropraktikk og veterinærkiropraktor eller veterinærkiropraktikk og dyrekiropraktor

 

Ord til forvirring? Heller en klargjøring og avgrensing da kiropraktor er en beskyttet tittel i Norge akkurat som veterinær, psykolog mm. Norsk Veterinærkiropraktisk Forening (NVKF) har spesifiserer flg; Medlemmer som er utdannet kiropraktor bruker betegnelsen "dyrekiropraktor" og medlemmer som er utdannet veterinær bruker betegnelsen "veterinærkiropraktor". En veterinærkiropraktor jobber med veterinærkiropraktikk og en dyrekiropraktor med dyrekiropraktikk. Som veterinærkiropraktor behanlder jeg kun dyr, ikke mennesker.

 

Veterinærkiropraktiske metoder er en av flere tilnærminger jeg bruker i mitt arbeid. Jeg er veterinær med videreutdanning og internasjonal sertifisering i veterinærkiropraktikk. Disse utdanningene forutsetter at man er enten utdannet veterinær eller kiropraktor, begge deler lange og grundige utdanninger i seg selv. For å bli sertifisert i dyrekiropraktikk eller veterinærkiropraktikk, må man fullføre en utdannelse på høyere nivå (postgraduate level) med de praktiske og teoretiske eksamener som kreves i tillegg til innleveringsoppgaver underveis.

En veterinærkiropraktisk undersøkelse tar sikte på å avdekke og justere nedsatt og endret bevegelse i dyrets ledd, og særlig i virvelsøylen og bekkenet. Dette er en egen undersøkelse som både overlapper med en veterinær undersøkelse av muskel-skjelett systemet, men også skiller seg fra denne.

 

Nedsatt bevegelse i virvelsøylens ledd vil både endre den feedback som nervesystemet sender fra dette leddet til hjernen, samt kunne påvirke spinalnervene som går ut mellom de ulike nakkevirvlene og ryggvirvlene, og i tillegg kan det oppstå hevelser og betennelsesreaksjoner lokalt. Dette kan både gi stivhet og smerter, samt påvirke organsystemer og dyrets helse i sin helhet. Om dyret har nedsatt eller ingen bevegelse i enkelte bevegelsesenheter, ofte kalt låsninger, vil det dessuten bevege seg annerledes, både fordi beveligheten i seg selv er endret/nedsatt bå dei leddet og funskjon i musklene som lager bevegelse i leddet er endret. Dyret vil også gjerne avlaste for smerte, stivhet og ubehag. Nevrologisk feedback til hjernen fra et ledd med endret bevegelse vil være annerledes enn i et ledd med normal eller optimal bevegelse. Muskulaturen blir fortere sliten og det kan oppstå overbelastninger på ledd, sener, ligamenter og muskulatur. En sliten muskulatur og nedsatt koordinasjon og reaksjon gjør dessuten at kroppen er mer utsatt for skader. På lenger sikt kan det oppstå patologiske forandringer med varig funskjonsnedsettelse. 

 

Ved en veterinærkiropraktisk undersøkelse vil jeg vha mine hender og spesifikke bevegelser undersøke bestemte leddbevegelser. Nedsatt bevegelser og låsninger behandles vha mobilisering eller raske justeringer som gjøres på en helt bestemt måte avhengig av de funn som er gjort og med utgangspunkt i det aktuelle leddets utforming. Denne justeringen skjer innefor leddets normale bevegelsesradius slik at nervesystemet trigges til normal eller en mer optimal funksjon.

 

Tegn på låsninger kan blant annet være;

  • Smerter i rygg, nakke eller bekken
  • Nedsatt ytelse/funksjon
  • Variert ytelse/funksjon uten annen forklaring
  • Motvillighet eller vegring mot visse bevegelser
  • Tegn til smerte når dyret blir løftet eller utfører visse bevegelser
  • Overfølsomhet for berøring
  • Uro eller motsatt - er uvanlig rolig
  • Dyret går ikke ordentlig ”frem” - den mangler ”motor”
  • Uspesifikke eller diffuse haltheter uten annen årsak
  • Mindre utholdenhet enn forventet utfra trening og kondisjon
  • Asymmetri i muskulatur uten at der har vært skade

Merk! Det er alltid viktig å avdekke om det er sykdom eller skade som krever annen behandling i stedet for eller i tillegg til veterinærkiropraktikk. Dyrekiropraktikk er et tillegg til konvensjonell veterinærmedisinsk behandling. 

 

De fleste dyr liker å bli undersøkt og behandlet. Første gang kan det være litt uvant for dyret da det er nytt, og derfor er det da viktig med god tid. Ofte er tre-fire behandlinger nødvendig for å se hvordan det enkelte individ responderer på behandlingen, men de fleste vil merke effekt allerede etter første eller andre behandling. Ved langvarige plager vil det gjerne ta noe lenger tid for å oppnå bedring enn ved mer kortvarige plager. Det mest optimale er jevnlig oppfølging for å sikre en mest mulig optimal funksjon.

 

Hvilke dyr kan ha nytte av veterinærkiropraktisk undersøkelse og oppfølging:

  • Dyr i vekst
  • Individer med eksteriør som predisponerer for belastninger på bevegelsesapparatet
  • Dyr som har eller har hatt skader som gir biomekansike utfordringer og endret belastningsmønster
  • Dyr som har vært utsatt for harde sammenstøt, eks hunder i lek, fall, sammenstøt med harde flater, eller etter fall fra litt høyde
  • Individer som trenes hardt eller konkurrerer - disse er å sammenligne med idrettsutøvere
  • Dyr med muskel-skjelletlidelser
  • Inaktive dyr
  • Dyr med kroniske sykdomstilstander som gir økt belastning på kroppen, f.eks. i form av smerte og spenninger
  • Individer med stressproblematikk, angst eller frykt som medfører spenninger

Ved jevnlige undersøkelser kan låsninger og feilbelastninger forebygges ved at bevegelsesendringer justeres på et tidlig stadium. 

 

Etter behandlingen

De første 48 timene er det fint om dyret har mulighet til å bevege seg, men ikke jobbe/trene hardt eller på annen måte utfolde seg voldsomt fysisk. Deretter kan det få jobbe og trene som normalt forutsatt at det ikke avdekkes ting under undersøkelse som tilsier noe annet. Merk at det for både hunder og hester 96 timer karenstid etter kiropraktisk behandling - dvs at de ikke kan konkurrere i dette tidsrommet.

 

Se også mer informasjon under kiropraktikk - hund.

 

Mitt mål

Som dyrlege  er det mitt mål å hjelpe dyr til god helse, livskvalitet og velferd, og å øke kunnskap om og forståelse for dette gjennom de tjenester jeg tilbyr.

 

Litt om meg

 

Utdannet veterinær fra Norges veterinærhægskole (NVH; 1992-1998).

 

Veterinærassistent under hele studietiden ved daværende Oslo Dyreklinikk på Ensjø (nå Evidensia Oslo Dyresykehus). 

 

Initiativtaker til Hundegruppa, en studentgruppe ved NVH, en gruppe som fortsatt er aktiv.

 

Min kliniske erfaring har jeg hovedsakelig fra smådyrpraksis ved Oslo Dyreklinikk i perioden 1998-2000 hvor oppgavene bestod i alt fra polikliniske konsultasjoner til akuttvakt og kirurgi. Pasientene var hovedsakelig hunder og katter, men både rotter, hamster, kaniner og undulater var blant pasientene jeg møtte.

 

I 1998-99 underviste jeg første og andreårsstudenter i anatomi ved Norges veterinærhøgsole - et arbeid som var både interessant og givende - veterinærstudenter er ivrige og dedikerte til å lære.

 

I perioden 1999-2006 hadde jeg svært varierte og vidtfavnenede arbeidsoppgaver i form av  forskning på atferdsegenskaper hos hund og genetiske markører for populasjonsdistinkjson, og varierte oppgaver innen undervisning og formidling - alt fra foredrag og seminarer for hundeklubber, hundeinstruktører og avlsråd til forelesninger og kollokviegrupper innen genetikk på NVH.  Arrangering av små og store kurs og seminarer, arbeid i ulike fagutvalg og organisasjoner nasjonalt og nordisk bl.a. innen helse, atferd, avl og genetikk, samt deltakelse i ulike TV- og radioprosjekter om hund og dyr (noen kringkastet, andre på designstadiet).

 

For å lære mer om atferd hos hund, dro jeg i 1999 en periode til USA hvor jeg hadde et hospiteringsopphold på Veterinary Hospital of University of Pennsylvania på atferdsklinikken som da var drevet av doktor Karen Overall. Jeg deltok på konsultasjoner og  undervisning i klinikken, samt på oppgaver i tilknytning til ulike forskningsprosjekter. Samtidig var også Diane Frank og Kersti Seksel, begge idag internasjonalt anerkjente diplomater innen atferdsmedisin, i klinikken der. En spennende og lærerik tid!

 

Jeg har undervist i atferd og atferdsmedisin for veterinærstudenter og  dyrepleierstudenter ved Norges veterinærhøgskole/NMBU veterinærhøgskolen.

 

Gjennom årene har jeg deltatt på to ulike hundeinstruktørutdannelser, blant annet SMYG-utdannelsen til Åsa Ahlbom. Har også deltatt på en lang rekke foredrag og kurs innen læringsteori, problemhundatferd, etologi, atferdsmedisin mm. Har holdt foredrag for hundeklubber og hundeskoler og på instruktørutdanninger innen bl.a. atferd hos hund, genetikk, avl mm. Tidligere fast veterinær i Kanal 24.

 

Jeg er sertifisert coach, og har fulgt forelesninger ved UiO innen generell psykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi.

 

Internasjonalt sertifisert i veterinærkiropraktikk/dyrekiropraktikk fra International Academy of Veterinary Chiropractic (IAVC) og International Veterinary Chiropractic Association (IVCA) våren 2012.

Kontinuerlig videre fordypning, samt kursing på Advanced nivå hos IAVC  fra 2012, blant annet innen Kraniosakralterapi, funksjonell nevrologi anvendt på dyr mm .

Flere kurs innen funksjonell nevrologi hos Carrick Institute i London fra 2012.

NMBU sertifisert i fysioterapi og rehabilitering av smådyr 2014.

Videreutdanning i Maneuell Terapi på hund 2014 og 2016.

Medlem i IVCA (International Veterinary Chiropractic Association) hvor det stilles krav til kontinuerlig etterutdannelse som må dokumenteres og sendes inn for godkjenning hvert 3. år. Deltakelse på IVCA årlige kongress i 2015 og 2016.

 

Jeg har hele mitt liv vært opptatt av dyr og deres ve og vel. Jeg har vært dyreeier siden 1977 (hest, hund, katt, kanin, ulike fjørfe). Var aktiv konkurranserytter på nasjonalt nivå med min kategori I ponni Pelle i min ungdomstid. Ble hundeeier første gang i 1988. Hadde frem til medio mars 2014 schæferhunden Fanto, som i sitt 10. år bokstavelig talt var et levende bevis for den gode effekten veterinærkiropraktisk behandling kan gi.  Det ble tomt i hjemmet etter Fanto ble borte, og etter noen måneder fant terrier Max og jeg hverandre. Han er en herlig liten hund som bringer mye glede med seg!